Gjeldsforhandling
Gjeldsforhandling gjelder forholdet mellom fordringshaver og skyldner med sikte på å få til en enighet om for eksempel betaling, utsettelse, bortfall eller nedskriving av kravet.
Det kan være betalingsutsettelse, endrede betingelser som for eksempel i forhold til hovedkravet eller renter. Det kan foregå i privat eller offentlig regi og er en del av formueretten. Faget omfatter en rekke spørsmål innen formueretten og stikkord i denne sammenheng er blant annet gjeldsmekling, gjeldssanering, gjeldsrådgivning, utleggstrekk, offentlig gjeldsrådgiver, privat gjeldsrådgiver, gjeldsordning og forhandlinger.
Utleggstrekk
Utleggstrekk er når namsmyndigheten, etter kreditors begjæring, tar utlegg/trekk i lønn eller andre aktiva hos skyldneren. For at utleggstrekk skal kunne skje må det foreligge tvangsgrunnlag i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Det kan eksempelvis være dom eller misligholdt gjeldsbrev. Grunnen til at namsmyndighetene tar utleggstrekk er for å forhindre at en skyldner unnlater å betale ned gjeld han har, selv om han har mulighet til det. I den forlengelse kan det nevnes at det ikke kan tas utlegg hos en person som ikke har formuesverdier å ta fra. Namsmyndigheten vil alltid ta høyde for at skyldneren skal ha nok penger til å forsørge seg selv og sin familie, jf. dekningsloven § 2-7. Det vil for eksempel ikke kunne tas slikt trekk at en skyldner ikke får betalt husleie og mat.
En skyldner kan forhindre at det tas utleggstrekk dersom han betaler ned på gjelden i slik grad han har mulighet til, og med slik fordeling at han fordeler utbetaling til alle sine kreditorer forholdsmessig. Dersom flere kreditorer har bedt om utleggstrekk kan prioriteringsrekkefølgen bestemmes av dekningsloven § 2-8. Et godt eksempel er at statlige kreditorer vil ha fortrinnsrett før alminnelige kreditorer.
Gjeldsordning
Gjeldsordning er en tilrettelagt mulighet for personer som ikke klarer å betjene sin gjeld til å komme ut av situasjonen uten å være bundet av en ubetjenelig gjeld i resten av sitt liv.
Gjeldsordning er en avtale mellom skyldner og kreditor om å nedbetale gjelden, gjerne under mer gunstige vilkår enn den opprinnelige låneavtalen. Gjeldsordning kan oppnås gjennom strenge vilkår i loven, eller gjennom forhandlinger med kreditor i en såkalt utenrettslig gjeldsordning. Offentlig gjeldsordning innebærer flere strenge vilkår og ofte vil en utenrettslig gjeldsordning direkte med kreditorene være eneste mulighet for en skyldner.
Formålet bak gjeldsordninger er at personer med stor gjeld skal kunne få en mulighet til å få kontroll over sin egen økonomi samtidig som de oppfyller sine gjeldsforpliktelser så langt det lar seg gjøre.
Vilkåret for at det innvilges offentlig gjeldsordning er at en skyldner er «varig ute av stand» til å betale gjelden sin. Namsmyndigheten vil i hvert enkelt tilfelle foreta en konkret skjønnsmessig vurdering av om skyldneren vil være varig ute av stand til å betale gjeld sett i sammenheng med kreditorenes rett til å få betalt. Et eksempel som er verd å nevne er at en skyldner som har eiendeler som kan selges ikke vil være varig ute av stand til å nedbetale gjeld, så fremt eiendelene ikke er såkalt beslagsfrie etter dekningsloven § 2-3. En skyldners bolig vil ikke regnes for å være en beslagsfri eiendel og kan tvangsselges dersom det gir best dekning for kreditorenes krav.
Det vil også være et vilkår etter loven at en åpnet gjeldsordning ikke virker støtende på andre skyldnere eller samfunnets alminnelige rettsfølelse. Det vil typisk være i de tilfeller hvor gjelden er nylig stiftet, eller dersom den stammer fra straffbare forhold, eller dersom skyldneren er sterkt å bebreide for at gjelden ikke er betalt.