Strafferett
Dersom du skulle bli siktet eller tiltalt i en straffesak har du rett til bistand fra en forsvarer underveis i hele rettsprosessen. Kostnader til forsvarer vil da som hovedregel dekkes av det offentlige. I eksempelvis promillesaker, eller saker knyttet til forenklede forelegg, kan det gjøres unntak fra denne hovedregelen.
En forsvarer skal så langt på vei som mulig føre saken på vegne av den siktede/tiltalte, og ivareta dennes interesser. Det er også forsvarerens oppgave å gi råd til sin klient vedrørende det juridiske bildet av den konkrete saken. I en sak hvor tiltale tas ut av påtalemyndigheten, og saken går til hovedforhandling, er det forsvarerens oppgave å få frem alle tvilsomme bevis og argumenter i dagen, slik at denne tvilen kan komme tiltalte til gode.
Dersom du skulle bli siktet i en straffesak står du fritt til å velge din egen forsvarer. Dersom du ikke ønsker å velge, vil retten oppnevne en forsvarer for deg. At siktede/tiltalte har rett til å velge hvem som skal være sin prosessfullmektig i straffesaken er et viktig prinsipp da det er avgjørende at han/hun har kan ha tillit til at advokaten fremmer deres rettigheter og synspunkter på en god måte, samt er deres talsmann overfor det offentlige rettssystemet.
Bistandsadvokat
Dersom du er å regne som fornærmet i en straffesak kan du i mange tilfeller ha rett til å få oppnevnt en bistandsadvokat på det offentliges regning. Det gjelder særlig i saker om sedelighetkriminalitet, menneskehandel, alvorlig fysisk eller psykisk skade, vold i nære relasjoner, eller tvangsekteskap. Etterlatte kan også ha rett på oppnevnt bistandsadvokat. Unntaksvis vil retten kunne oppnevne bistandsadvokat dersom særlige grunner tilsier at det er behov for det.
Du har fritt advokatvalg også når det kommer til hvem du ønsker skal være din bistandsadvokat. En bistandsadvokats oppgaver er blant annet å ivareta fornærmedes interesser, være en støtteperson og talsmann gjennom hele saksforløpet, samt fremme eventuelle sivile krav mot den tiltalte.
Sivile krav vil som oftest omfatte erstatning for utgifter og inntektstap knyttet til straffehendelsen, men det vil som oftest også fremmes krav om oppreisning som en følge av at den straffbare handlingen er å regne som grovt klanderverdig. Sannsynlighetskravet til økonomisk erstatning og oppreisning er lavere enn kravet til domfellelse, og det kan tenkes at en fornærmet i en straffesak unntaksvis kan få en økonomisk kompensasjon selv om tiltalte frifinnes.
Voldsoffererstatning
Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling som for eksempel vold, seksuelle overgrep, ran eller trusler kan det tenkes at du har krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning kan gis uavhengig av utfallet i en eventuell straffesak, som betyr at dersom en sak for eksempel er henlagt vil ikke det automatisk bety at du ikke har krav på voldsoffererstatning. I saker hvor domfelte er dømt til å betale erstatning kan Kontoret for voldsoffererstatning tre inn i ditt krav mot domfelte og utbetale erstatningen til deg slik at du ikke behøver å gjennomgå en innkrevingsprosess mot domfelte i etterkant av saken.
Søknad til kontoret for voldsoffererstatning kan i de fleste tilfeller dekkes direkte av Kontoret for voldsoffererstatning eller gjennom ordningen om fri rettshjelp.
Hvis du på noen måte er involvert i en påbegynt/pågående straffesak og har behov for en advokat ser vi gjerne at du tar kontakt med oss. Vi har erfaring fra å bistå som både bistandsadvokat og forsvarer til den som trenger det, og er godt kjent med søknadsprosessen til Kontoret for voldsoffererstatning.